gammel brostein

Morgendagens ledere

– Stor sjanse for at studentledere får sjefsroller i arbeidslivet, mener professor i ledelse.

Øverst fra venstre: Livar Bergheim og Cilia Holms Indahl. Nederst fra venstre: Sigrid Jangaard Strand og Matz Ruud.

– Dersom man liker å være leder og er vellykket i vervet er det stor sjanse for at man vil gjøre det igjen senere i livet. Men det er jo selvsagt noen som finner ut at sjefsrollen ikke passer dem også, forteller førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon ved BI Bergen, Eric Arne Lofquist.

Han tror det finnes flere grunner til at noen studenter blir ledere.

– For noen kommer det helt naturlig. De har god selvtillitt og har veldig lyst til å ta på seg ansvar og gjøre noe for fellesskapet. For andre er det en læringsprosess. De prøver ledervervet og sliter med det lenge, men til slutt kan det gi mersmak, sier professoren.

– Liker å sitte på ansvar

På NHH og UiB er det flere studenter som velger å ofre skolegang og tid for å lede store organisasjoner. Noen av dem håper på å bli ledere etter studietiden.

– Jeg sikter etter å bli leder i arbeidslivet også. Hvis sjansen byr seg vil jeg gjerne ta på meg en rolle hvor jeg har muligheten til å påvirke omgivelsene. Jeg er nok naturlig ansvarssøkende, forteller leder for Det Akademiske Kvarter, Sigrid Jangaard Strand.

Livar Bergheim, som nylig ble leder for Studentparlamentet ved UiB, er enig.

– Jeg kan godt tenke meg å bli leder etter studiene, og jeg kommer sikkert til å ta på meg et lederansvar etter hvert. Jeg trives som organisator og det er veldig givende utrette noe sammen med andre, sier han.

Cilia Holmes Indahl er leder av Kjernestyret på NHH. Hun mener et eventuelt lederverv i fremtiden avhenger av jobben.

– Jeg liker å sitte på ansvar, uansett om det er som leder eller som en del av et styre. Kanskje ender jeg opp i et lederverv senere, men det avhenger veldig av arbeidsplassen. Jeg er i utgangspunktet veldig positiv til å ta på meg lederverv.

– Verdifull erfaring

Det finnes flere eksempler på tidligere studentledere som fått lederstillinger etter studiene, deriblant partileder for KrF, Knut Arild Hareide. Han var leder for Kjernestyret ved NHH i 1993 og tror denne erfaringen har hjulpet ham i yrkeslivet.

– Det å være sjef for en så stor organisasjon var en verdifull lærdom. Jeg fikk lede en studentforening som omsatte for flere millioner kroner, og jeg fikk erfare hvordan man motiverer medarbeidere. Dette er noe jeg har tatt med meg videre i både næringslivet og politikken, sier Hareide.

En annen tidligere studentleder er Tor O. Ahlgren. Han var sjef for UKEN i Bergen i 1980, og har i ettertid hatt seks ulike lederverv i næringslivet. Han mener at studentengasjement er en fordel i jobbsøkingsprosessen.

– Jeg fikk konkrete henvendelser fra arbeidsgivere på bakgrunn av vervet som UKEsjef. De som stikker hodet frem og gjør seg selv synlig gjennom et studentverv vil jo vekke oppmerksomhet hos arbeidsgivere, forteller han.

Hodejeger og konsulent i Norwegan Search Group, Leif Stråtveit, mener at studentengasjement veier tyngre enn karakterer.

– Hvis studenter har helt gjennomsnittlige karakterer, så betyr det mer for meg at de har gjort noe utenom studiene. Det viser en vilje og evne til å gjøre mer enn å lese pensum. Jeg har stor tro på at studentledere blir ledere senere, sier han.

Nettverksbygging

Nåværende UKEsjef, Matz Ruud, syns studentorganisasjoner er et godt sted å knytte kontakter.

– Studentengasjement kan gi både kompiser og kontakter. Som leder får jeg også muligheten til å møte mange spennende mennesker som har vært med i Ukestyret før, og det er veldig nyttig for meg.

Ruud forteller at han tok lederstillingen fordi han hadde lyst til å teste seg selv.

– Du tenker deg om to ganger før du tar på deg et så stort ansvar. Men jeg hadde vært gruppeleder i UKEN før, og det hadde gått veldig bra. Samtidig hadde jeg mye støtte fra venner og medelever.

God selvtillit

I sin masteroppgave “Modern Heroes – An exploratory study of Norwegian Leader Talents”, har Kjetil Selstø Hatlehol og Bernhard Bergström undersøkt hva som motiverer unge ledertalenter i næringslivet.

– Vi intervjuet ti unge ledere, og fant ut at mye av drivkraften deres er basert på mestringsfølelsen og tilfredsheten ved å gjøre en god jobb. De har god selvtillit, og de tørr å vise seg frem. Flere snakket også om støttende foreldre, lærere eller venner som har gitt dem tryggheten til å ta på seg mye ansvar, sier Hatlehol.

– Tror du studentledere blir ledere i arbeidslivet?

– Det er ikke gitt at det skjer med alle, men jeg tror at en god del av de som tar mye ansvar, eller har fått mye ansvar, vil kunne få slike lederstillinger senere.

 

Andre tidligere studentledere:

Helge Lund (Konsernsjef Statoil): Leder Symposiet 1987.

Kristin Krohn-Devold (tidl. Forsvarsminister): Arrangementssjef UKEN 84.

Hans Geelmuyden (Grunnlegger av Geelmuyden Kiese): Redaktør K7 Bulletin.

Torstein Dahle (Leder Rødt i Bergen): Leder Kjernestyret 1969.

Kilde: nhhs.no

 

Be Sociable, Share!

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *