gammel brostein

Makt og maktesløshet

Forfatter Øyvind Vågnes er spent på mottakelsen av sin nye roman. Foto: Camilla Tuft Grov

Øyvind Vågnes er postdoktor ved Institutt for Informasjons – og medievitenskap ved Universitetet i Bergen, og har i lang tid forsket på bilder. Nå er han aktuell med en bok om makt og maktesløshet i den digitale hverdagen.

Vågnes er blant annet tilknyttet forskningsprosjektet Nomadikon: New Ecologies of the Image. Vågnes’ interesse for bilder i mediesammenheng kommer også til syne i hans nye roman, ”Sekundet Før”, som belyser det motsetningsfylte forholdet mellom hvordan bilder kan gi mennesker makt, men samtidig gjøre dem maktesløse. ”Sekundet Før” forteller historien om fotograf Jonathan Becker, som tilfeldigvis blir vitne til en ekstrem hendelse: En mann setter fyr på seg selv utenfor et kunstmuseum. Tilfeldigvis filmer Becker selvpåtenningen med mobilkameraet sitt, alt skjer uten at han helt forstår hvorfor. Han gir så filmsnutten til sin redaktør. Når filmsnutten etter kort tid blir distribuert for hele verden, begynner Jonathan å se sin egen identitet i et annet lys. Hva er hans rolle oppi alt dette? Hva er egentlig sannheten om mannen som satt fyr på seg selv? Og vil noen egentlig få vite hva som egentlig skjedde ”sekundet før” selvpåtenningen? Brostein stiller spørsmål og får svar.

Hvorfor har du valgt å skrive denne romanen? Hvordan oppstod ideen?

Det begynte at jeg dro til USA for å skrive doktorgradsavhandlingen min der. Jeg hadde en sterk interesse for mordet på John F. Kennedy i 1963, men fikk plutselig en iver for det visuelle aspektet rundt presidentmordet: drapet ble nemlig dokumentert i et amatørfilmopptak, filmet av ”den vanlige mannen på gata”. Abraham Zapruder pleide kun å filme familien sin, de helt hverdagslige hendelsene. Plutselig er han den som sitter på filmsnutten som viser drapet på Kennedy. Zapruder solgte denne filmen, den ble vist og vises fremdeles verden rundt. Zapruder ble et slags popkulturelt ikon, navnet hans ble knyttet til filmen. I ettertid er dette noe Zapruder ble sterkt preget av. Ting kom rett og slett ut av kontroll og livet hans ble snudd på hodet. Dette skjer også med Jonathan i ”Sekundet Før”. Navnet han blir knyttet til klippet, slik som med Zapruder. Det at navn knyttes til bilder er noe som hele tiden skjer i dag.

Du har uttalt følgende: « Bildet gir mennesket makt, men gjer dei også makteslause.» Kan du utdype dette?

Forholdet mellom mennesker og bilder pendler mellom de to polarene makt og maktesløshet. Noen bilder blir ikoniske og markerer et tidsøyeblikk. I den tiden som et bestemt bilde sirkulerer i offentligheten, blir det satt i sammenheng med ord som omgir bildet. Det ligger en makt i å være den personen som viser bildet frem, eller har sitt navn knyttet til bildet. Man definerer det som noe og sier hva det «handler om» til publikum. Men det som skjer er at bildet etter hvert begynner å leve sitt eget liv, det begynner å bety noe annet enn tidligere. Det genererer andre ”ideer” og får ny interesse. Et eksempel er det verdenskjente bildet av det sultende barnet og gribben, tatt av fotograf Kevin Carter i 1993. Bildet ble et symbol på sultkrisen i Afrika, og fikk mange priser. Det var ingen tvil om at fotografen hadde fanget inn noe viktig. Men etterhvert som bildet sirkulerer rundt og når flere og flere mennesker, ser man at publikum begynner å stille spørsmål ved fotografens rolle i det hele: hvorfor hjalp ikke Carter det sultende barnet? Bildet blir en del av en etisk dimensjon. Man diskuterer fotografens rolle i det hele, ikke bildet i seg selv. Carter ble også preget av dette i ettertid. Bildet får makten, kan man si, og her står begrepet « bildets revansj» sentralt: Bildet tar over. Det som er essensielt her er at mennesket aldri vil få kontroll over bildets betydningshorisont. Bildet vil alltid generere noe nytt.

Hvordan gjenspeiler dette seg i ”Sekundet før”?

Jonathan blir på mange måter utsatt for makten «til systemet» – plutselig begynner bildet å sirkulere verden rundt, og navnet hans blir knyttet til bildet. Det faktum at det er ham selv, den vanlige mannen på gaten, som filmer en slik alvorlig hendelse og indirekte er årsaken til at det distribueres verden rundt, gjør at han må se sitt eget liv i et nytt lys. Han var vitne til hendelsen, og opplever tanker omkring det han har sett. Identiteten hans blir spisset, på en måte. Kunstkurator Kaja West, som også er vitne til selvpåtenningen, blir også påvirket av filmsnutten. Begge de to karakterenes liv påvirkes.

Hvorfor er tittelen på romanen din ”Sekundet Før”?

Jonathan bruker mye tid på å reflektere rundt det som skjedde ”sekundet før” selvpåtenningen, det inntrykket Jonathan fikk av mannens oppførsel like før han begynte å filme. Hvem var egentlig denne mannen? Hva ønsket han å uttrykke? Når filmsnutten blir distribuert, er det imidlertid kun den publikum kan forholde seg til, ikke eventuelle omstendigheter like før selvpåtenningen. Filmsnutten er saken. Ingen andre enn Jonathan selv vil noen gang få vite hva som skjedde sekundet før hendelsen.  Inntrykket «sekundet før» vil alltid være en del av Jonathans bevissthet.

Du skriver at du er opptatt av minnene grep over mennesket, eller ”dei usynlige arra”. Du er også opptatt av noe du kaller ” den stille krigen”. Hva mener du med dette?

Disse spørsmålene er noe som kjennetegner hele forfatterskapet mitt. Førstnevnte dreier seg om traumer. I den første boken min, ” Ingen skal sove i natt”, tar jeg for meg hvordan livene til de etterlatte etter et selvmordsforsøk utarter seg, og hvor sårt det er å tenke tilbake på alle minnene. ”Den stille krigen” refererer til den ”krigen” som utkjempes hjemme, både hos dem som er aktører i en sak og hos dem som indirekte berøres. Det kan dreie seg om lengselen etter noe som er blitt borte, en følelse av frykt. Slik sett er den menneskelige dimensjonen viktig for meg. Den visuelle kulturen handler om alt som vises, for eksempel spektakulære krigshandlinger. Men det er mye som ikke vises, det eksisterer mange ”usynlige arr”. Med tanke på for eksempel krigen i Afghanistan er «Sekundet før» samfunnsaktull  – krigen er noe som mange mennesker har erfart, både direkte og indirekte. Vi vil nok se at minner og traumer knyttet til dette vil få stor betydning for hvordan man forstår seg selv. Det vil bli flere usynlige arr i tiden fremover.

Selvpåtenningen finner sted like utenfor et museum.  Kaja West, som er kurator ved museet og jobber med en kontroversiell utstilling, er også vitne. Er dette tilfeldig?

Nei, det er det selvsagt ikke. Meningen er å bringe Jonathans og Kajas opplevelser av hendelsen, eller filmsnutten, sammen. Slik sett gjør romanen seg også tydelig som en komposisjonsroman. De to har begge et forhold til å jobbe med bilder, og det viser seg at filmsnutten vil bringe frem forskjellige opplevelser hos de to.

Hvordan tok romanen din form?

Det hele begynte med en interesse for det å være vitne til en dramatisk begivenhet. Og så er det selvfølgelig ønsket om å lage fiksjon. Man begynner gjerne med en abstrakt idé, og etterhvert tar karakterene og handlingen form. Ting går seg etter hvert til, handlingen tar etterhvert form av seg selv.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *